Hvor: Fjellhamar
På Fjellhamar ble jeg positivt overrasket over at det ikke var noe hundebæsj i parkene. Også overrasket, men ikke like positivt, over at hundebæsjen lå midt i boligområdene i stedet!
Hvor: Bjølsen
Da jeg var ute og gikk langs Bjølsen må jeg si at jeg ble imponert over hvor lite hundebæsj det var å finne langs stiene. Motet sank dog fort da jeg kom frem til den første søppeldunken. Klassisk “jeg-plukker-opp-hundebæsjen-i-en-pose-og-legger-posen-i-nærheten-av-en-søppeldunk”-taktikk.
Dette er samme søppeldunken.
Hvor: Tåsen igjen
På Tåsen er det visst også noen som er mer glad i hundebæsj enn skilt. Skiltet Solvår sendte til oss var fjernet, men bæsjen var liggende! Solvår gir seg ikke så lett, så her er hennes forsøk nummer to. Samme bæsj, nytt skilt!
Hvor: Nydalen
Det er en kjent sak at folk plukker opp hundemøkka med hundeposer, men ikke alltid kaster den i søpla. Ofte ligger de i veikanten, eller oppe på søpledunkene. Men i dag fant jeg en bæsjepose med en, hva skal man si …en ny vri? Noen hadde lagt fra seg posen sin oppe på et gjerde ved gangfeltet. Kanskje de tenkte at noen andre lettere skulle se den, og ta den med seg, dersom de la den i øyehøyde? Jeg vet ikke.
Det ble en liten utfordring å sette snakkeboble i posen, men jeg fikk det til til slutt!
